ID's topp seks - Menneskets opprinnelse
Evolution news; 13. november 2017
Oversatt herfra.
Bilde 1. Menneske i ørken
Redaktørens notat : Tidligere har vi tilbudt de 10 beste problemene med darwinistisk evolusjon -her; (se her for en fyldigere utarbeidelse), og de fem største problemene med livets teorier -her. Men på en eller annen måte forsømte vi å tilby en parallell oversikt over de øverste linjene med bevis som støtter intelligent design. Mange forskjellige bevistyper som peker på design i naturen kunne fremmes, men vi bestemte oss for å destillere alt sammen til seks store bevistyper. Visst, fem eller ti ville vært mer konvensjonelle, men når begynte ID-fortalere å begynne å leve til forventningene?
Så her er de, deres rekkefølge gjenspeiler bare slik de må logisk ha oppstått i vårt univers. Materialet er tilpasset læreboken Discovering Intelligent Design, som er en utmerket ressurs for å introdusere bevis for ID, sammen med Stephen Meyers bøker Signature in the Cell -her og Darwin's Doubt -her.
6. Opprinnelsen til mennesker
Det er mange aspekter av menneskeheten som peker på intelligent design. Som diskutert i boken Science and Human Origins -lenke, vises menneskekroppens plan brått i det fossile registeret, og utfordrer en evolusjonær forklaring:
-Hominid fossiler faller vanligvis inn i en av to grupper: ape-lignende arter og menneskelige arter, med et stort, ubrutt gap mellom dem. Til tross for hypen fremmet av mange evolusjonære paleo-antropologer, dokumenterer ikke det fragmenterte hominide fossil registeret utviklingen av mennesker fra ape-lignende forløpere. (Fra Science and Human Origins, -her, s. 45)
Bilde 2. Henviser til denne boken
Boken forklarer videre de mange unike anatomiske egenskapene til mennesker som peker på intelligent design:
Hvor mange mutasjoner vil det ta å utvikle de anatomiske endringene som er nødvendige for å gå og løpe? Dusinvis hvis ikke hundre eller tusen -vis - hvis det kunne skje med tilfeldige mutasjoner i det hele tatt. Hvis tidsperioden for menneskelig evolusjon fra en sjimpanselignende stamfar er seks millioner år, den effektive populasjonsstørrelsen er ti tusen, mutasjonshastigheten er 10 opphøyd i (-8) per nukleotid per generasjon og generasjonstiden er fem til ti år (for en sjimpanse-lignende stamfar), kan bare én enkelt forandring til ett bestemt DNA-bindingssted forventes å oppstå. Det tyner troverdigheten å tro at alle seksten anatomiske egenskaper utviklet seg på slump i samme tidsramme, spesielt hvis hver krevde flere mutasjoner. Gitt disse tallene, er det ekstremt usannsynlig, om ikke absolutt umulig, for oss å ha utviklet seg fra hominide forfedre via en gradvis, ikke-styrt prosess, -her. (s. 26)
Men det er ikke bare vår anatomi som peker på design:
Ovennevnte argument var basert utelukkende på de anatomiske endringene som kreves for fullstendig oppreist, oppreist holdning og effektiv langdistanse forflytning. Men jeg kan ikke forlate denne diskusjonen uten å peke ut de mange andre tingene som skiller oss fra aper. På fin-motorikk nivået har vi mange evner som krever anatomiske egenskaper som aper mangler - for eksempel har vi mange finere kontrollerte muskler i våre hender, ansikter og tunger. Uten dem er vår behendighet som kunstnere eller håndverkere, vår evne til å snakke, og vår evne til å uttrykke små forskjeller i følelser via våre ansiktsuttrykk, umulig.
Men enda viktigere er våre kognitive og kommunikasjons evner. Vi er mye mer enn oppreiste aper med god motorikk-styring. Vår evne til abstrakt tanke, selvbevisst refleksjon og kommunikasjonsevne setter oss i en helt annen kategori. Disse egenskapene er flere størrelsesordener mer komplekse enn noe dyr kan utøve. Språket krever for eksempel både anatomiske egenskaper (stillingen av strupehodet og språksenteret i hjernen vår), og en mystisk medfødt kunnskap om grammatikkens regler som ser ut til å være tett koblet til hjernen vår. Treåringer kjenner disse reglene instinktivt. Apes gjør det ikke. Sant språk krever evnen til å tenke abstrakt. Ord er symboler som står for ting og ideer. Vi kommuniserer ved å ordne ord til komplekse symbolske uttrykk. Vi tenker nye tanker og formidler nye ideer til andre. Vi reflekterer over oss selv. Vi diskuterer vår opprinnelse, skriver sonetter, og beskriver både imaginære verdener og den virkelige vi bor i. Språk både reflekterer og beriker vår evne til abstrakt tenkning og kreativitet.
Hvor kom disse massive økningene i finmotorisk fingerferdighet, og kvantesprangene i språk, kunst og abstrakt tanke fra? Våre unike menneskelige egenskaper utgjør et kvantesprang, ikke bare en innovasjon, et sprang som ikke kan oppstå uten veiledning. Vi er ikke trimmede aper.
Bilde 3. Begrensede talegaver hos denne
Å forklare vår opprinnelse krever en ny måte å nærme seg ting på. Det er ingen spesifikk neo-darwinistisk sti fra en sjimpanse lignende stamfar til oss, uansett hvordan like vi ser ut til å være. (s. 26-27)
Oppdage Intelligent Design forklarer på samme måte at mennesker har unike moralske og kognitive evner:
-Det bør være åpenbart at det er betydelige forskjeller mellom mennesker og aper. For det første er mennesker de eneste primatene som alltid går oppreist, har relativt hårløse kropper og bærer klær. Men forskjellene går langt utover fysiske trekk og utseende.
Mennesker er den eneste arten som benytter ild og teknologi. Mennesker er den eneste arten som komponerer musikk, skriver poesi og praktiserer religion. Når det gjelder moral, observerer bioetikeren Wesley J. Smith at:
"Vi er utvilsomt en unik art - den eneste arten som også kan overveie etiske problemstillinger og ta ansvar - vi er unikt i stand til å gripe forskjellen mellom rett og galt, godt og ondt, riktig og feilaktig oppførsel ..."
Mennesker er også den eneste arten som søker å undersøke den naturlige verden gjennom vitenskap. I tillegg er mennesker preget av deres bruk av komplekst språk. Som MIT professor og språkforsker Noam Chomsky observerer:
"Menneskespråk ser ut til å være et unikt fenomen, uten signifikant analog i dyreverdenen. ... Det er ingen grunn til å anta at 'gapene' kan fylles."
Andre lingvister har antydet at dette funnet ville innebære "en kognitiv ekvivalent til Big Bang."
På grunn av dette beviset har noen forskere hevdet at mennesker er eksepsjonelle.
Menneskelig særegenhet: En oppfatning at menneskeheten har unike og uovertrufne moralske, intellektuelle og kreative evner.
Materialister motsetter seg ofte menneskelig særegenhet fordi det utfordrer deres tro på at vi er lite mer enn bare et annet dyr. Neste gang noen prøver å minimere forskjellene mellom mennesker og aper, minn ham om at det er mennesker som skriver vitenskapelige artikler som studerer aper, ikke omvendt. ( Oppdag Intelligent Design, s. 190-191)
Bilde 4. Begrenset hva den kan utføre
Noen av våre moralske evner kan ikke forklares med naturlig utvalg. Tvert imot foreslår de at menneskeliv handler om høyere formål, ikke bare overlevelse og reproduksjon:
-Mens evolusjonære beretninger for menneskelig språk står overfor store hindringer, er det ingen tvil om at komplekst språk ville gi en stor overlevelsesfordel når det kom til å eksistere. Men noen av menneskehetens mest verdsatte aktiviteter ser ikke ut til å gi noen evolusjonære fordeler i det hele.
Kravene til darwinistisk valg er enkle: organismer må overleve og spre sine gener. Michael Ruse og EO Wilson forklarer således at under darwinismen er "etikk ... en illusjon lurt på oss fra våre gener for å få oss til å samarbeide." Med andre ord, i en strengt darwinistisk verden, er det ikke noe som objektiv moral, sann uselviskhet, eller ren altruisme.
Altruisme: Uselvisk hensyn til andres velferd.
Altruistisk oppførsel ser ut til å motvirke naturlig utvalg og burde vært eliminert for lenge siden. Men her er vi, og mennesker viser forbløffende eksempler på altruisme. Feltet for evolusjonær psykologi forsøker å løse denne gåten ved å hevde at tilsynelatende uselvisk oppførsel faktisk gir tilbakebetalinger til dine egoistiske gener.
For eksempel, hvis jeg deler mat med naboen min, vil han kanskje senere returnere tjenesten. Dette kalles gjensidig altruisme. Tilsvarende, hvis jeg forsømmer min egen reproduktive suksess for å hjelpe søsteren min å oppdra barna, kan noen av mine gener fortsatt bli videreført. Dette kalles slektskaps-seleksjon.
I de senere år har slike teorier fanget journalistens sinn. I 2006 ga New York Times en glødende gjennomgang til boken Moral Minds: How Nature Designed Our Universal Sense of Right and Wrong, og fremmer hypotesen om at "folk er født med en moralsk grammatikk som er koblet til deres nevrale kretser ved evolusjon.
Bilde 5. Forsøk på evolusjonistisk forklaring
Mennesker ser ut til å være tett koblet til moral, men ble vi programmert av ikke-styrte evolusjonære prosesser?
Naturlig utvelgelse kan ikke forklare ekstreme handlinger av menneskelig vennlighet. Uansett bakgrunn eller tro, vil folk om de finner fremmede fanget i et brennende kjøretøy, risikere sine egne liv for å hjelpe dem å unnslippe - uten evolusjonær fordel for seg selv.
Evolusjonær biolog Jeffrey Schloss forklarer at Holocaust-redningsmenn tok store farer som ikke ga noen personlige biologiske fordeler: "Redningsmannens familie, utvidede familie og venner var alle i fare, og de ble anerkjent for å være i fare av redningsmannen. Dessuten, selv om familien unngikk døden, opplevde de ofte mangel på mat, rom og sosial handel; ekstrem følelsesmessig nød; og tap av redningsmannens oppmerksomhet."
Francis Collins utdyper dette temaet ved hjelp av eksemplet til Oskar Schindler, som risikerte livet for å redde mer enn tusen jøder fra gasskamrene. Det er det motsatte av å redde sine gener. "Schloss legger til andre eksempler på" radikal offer-atferd" som " reduserer reproduktiv suksess" og ikke gir noen evolusjonær fordel, lik frivillig fattigdom, sølibat og martyr-tilværelse.
Til tross for krav fra evolusjonære psykologer, overgår mange av menneskehetens mest imponerende veldedige, kunstneriske og intellektuelle evner de grunnleggende kravene i naturlig utvalg. Hvis livet bare dreier seg om overlevelse og reproduksjon, hvorfor komponerer mennesker symfonier, undersøker kvantemekanikk og bygger katedraler?
Bilde 6. Hva fikk ham til å handle slik han gjorde?
Philip Skell, medlem av naturvitenskapsakademiet, forklarte hvorfor evolusjonær psykologi ikke tilstrekkelig forutsier menneskelig atferd: "Darwinistiske forklaringer for slike ting er ofte for servile: Naturlig utvalg gjør mennesker selvsentrerte og aggressive - unntatt når det gjør dem altruistiske og fredelige. Eller naturlig utvalg produserer virile menn som ivrig sprer sitt frø - unntatt når det foretrekker menn som er trofaste beskyttere og leverandører. Når en forklaring er så smidig at den kan forklare hvilken som helst oppførsel, er det vanskelig å teste den eksperimentelt, mye mindre bruke den som en katalysator for vitenskapelig funn. "
I motsetning til Darwinismen indikerer evidens at menneskeliv ikke bare handler om overlevelse og reproduksjon. (s. 191-192)
Menneskehetens unike fysiske, atferdsmessige og kognitive evner viser kollektivt utformingen av vår art.
Denne dokumentarfilmen med Michael Denton forklarer noe av menneskets unike mentale evner -her.
Bildekilde: "Fire-Maker", via Discovery Institute
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund